Blokkbygget på Gro har ikke bidradd til å bevare Nesoddens grønne karakter. Det gamle hagesenteret framstår som asfalt og betong.(Selv om det er hyggelig miljø for beboerne innenfor) Ett slikt bygg er trist – tyve forandrer Nesodden. Betongkameratene – AP, H, FrP og V – legger nå opp til mange flere enn det.
På det trange området ved senteret(Vanntårnåsen) skal det bygges 4 til 5 etasjes blokker med ca 70 boligerPå andre siden av veien skal det bygges 3-4 etasjes blokker for å finansiere rådhus.Jørgen Berners vei ved senteret er regulert for ca 40 boenheter.På Vardentomta skal det bygges ca 160 blokkleiligheter tett og høytPå Bomansvik blir 120 mål lagt ut for feltutbygging – av ukjent type.
I tillegg ligger flere andre enkeltområder ute for blokkbygging. Nylig ble den planlagte Nyborgblokka overfor Fjellstrand skole vist tegning av i AMTA.
På Spro planlegges flere hundre nye boliger, uvist av hvilken type. (6-8 etasjer?)På Sunnås syd går kommunestyret inn for å omregulere til bolig mot Rødt sin stemme. 70 nye boenheter i blokkbebyggelse.
I tillegg til dette legges Bergerskogen og Skoklefallåsen ut for bygging av omsorgsboliger – en av våre mest verneverdige skogsteiger mot Rødt og De Grønne sine stemmer
Noe nevnt – mye glemt. Summen av dette endrer Nesodden dramatisk. Vi utvikler oss raskt mot tradisjonell drabantby med tung boligutbygging og ingenting annet. Vi bygger ned viktige grøntområder og bruker opp plass til å utvikle næringsliv.
Nesodden opplever et massivt utbyggingspress. "Alle" med penger eller tomter vil bygge boliger – flest mulig – fortest mulig. I det politiske miljøet er logring for alle som vifter med penger så gjennomført at å tenke på å styre denne utviklingen oppfattes som utenkelig.
Vi trenger en folkebevegelse for å snu denne utviklingen. Sterkt folkelig engasjement har flere ganger stoppet hodeløse politiske prosjekter. Det er på tide å trå til igjen.
Live FagerengGeir Christensen
Friday, May 30, 2008
Arbeidsplasser - hæ?
Arealplanen som kommunestyret vårt vedtar torsdag er ikke bare en plan for gigantisk nedbygging av våre grøntområder med betong og asfalt. Det er også en plan nesten kjemisk fri for arealer til næring. Mye tyder på at initiativ fra næringsdrivende for å bygge selv enkle kontorlokaler ikke er mulig å finne plass til utenom Fagerstrand de neste 6 årene. Det vil forsterke sovebyutviklingen og gjøre Nesodden fattigere.
To viktige forslag falt mot Rødt sin stemme i plankomiteen:
Arealer hvor tomteierne ønsket regulering til næring ble ikke vedtatt utredet. (Skoklefallkollen bak RIMI og Jaer) Begge steder kan det finnes miljøhensyn som kan gjøre forslagene uheldige, men det får vi nå ikke vite på lenge.
Sunnås syd – et stort område Sunnås ikke skal bruke til sykehus og har ønsket lagt ut til boliger ble av Rødt foreslått bevart til almennyttige formål. Vi mener det må finnes grunnlag for å trekke til oss næring knyttet til Sunnås sin ekspertise og kunnskap. Rehabilitering m.m. Men denne muligheten var det ingen som turte å få vurdert engang, av frykt for at sykehusledelsen skulle bli sure antakelig.
Til næring/offentlige formål finnes nå nesten bare Vardendumpa. Der kreves store grunnlagsinvesteringer for å få til noe, så det vil høyst sansynlig ta lang tid å utvikle.
Neste mulighet er når arelaplanen skal rulleres om 4 år. Blir da arealer avsatt til næring må det utvikles reguleringsplaner osv. Derfor er 6 år til mulig byggestart på noe som helst sansynlig.
En gjennomtenkt plan for næringsutvikling kan vi selvfølgelig ikke få til i avslutningen av planbehandlingen når ikke noe er gjort i utgangspunktet. Å ikke gjøre enkle grep for i alle fall å ha noen muligheter åpne, er trist. Når mange av de større byggbare arealene samtid blir sonet til bolig (eller allerede er det) så skrumper mulighetene til å bli en mer allsidig levende kommune betydelig. Det er skremmende at interessen for å utvikle flere lokale arbeidsplasser er så liten i de politiske partiene på Nesodden.
Rødt Nesodden
Live Fagereng og Geir Christensen
To viktige forslag falt mot Rødt sin stemme i plankomiteen:
Arealer hvor tomteierne ønsket regulering til næring ble ikke vedtatt utredet. (Skoklefallkollen bak RIMI og Jaer) Begge steder kan det finnes miljøhensyn som kan gjøre forslagene uheldige, men det får vi nå ikke vite på lenge.
Sunnås syd – et stort område Sunnås ikke skal bruke til sykehus og har ønsket lagt ut til boliger ble av Rødt foreslått bevart til almennyttige formål. Vi mener det må finnes grunnlag for å trekke til oss næring knyttet til Sunnås sin ekspertise og kunnskap. Rehabilitering m.m. Men denne muligheten var det ingen som turte å få vurdert engang, av frykt for at sykehusledelsen skulle bli sure antakelig.
Til næring/offentlige formål finnes nå nesten bare Vardendumpa. Der kreves store grunnlagsinvesteringer for å få til noe, så det vil høyst sansynlig ta lang tid å utvikle.
Neste mulighet er når arelaplanen skal rulleres om 4 år. Blir da arealer avsatt til næring må det utvikles reguleringsplaner osv. Derfor er 6 år til mulig byggestart på noe som helst sansynlig.
En gjennomtenkt plan for næringsutvikling kan vi selvfølgelig ikke få til i avslutningen av planbehandlingen når ikke noe er gjort i utgangspunktet. Å ikke gjøre enkle grep for i alle fall å ha noen muligheter åpne, er trist. Når mange av de større byggbare arealene samtid blir sonet til bolig (eller allerede er det) så skrumper mulighetene til å bli en mer allsidig levende kommune betydelig. Det er skremmende at interessen for å utvikle flere lokale arbeidsplasser er så liten i de politiske partiene på Nesodden.
Rødt Nesodden
Live Fagereng og Geir Christensen
Privatiseringsminister Brustad bortforklarer
En MR-undersøkelse kan du få etter offentlig henvisning for 200 kroner etter syv uker eller øyeblikkelig hvis du betaler fullpris på kr 2000,- til et privat firma. Dette spør Alvestad helseminister Brustad om skal være slik. Brustad sitt svar (ØB 3 mai) høres på meg ut som en ren bortforklaring. "Det er ikke forenlig med intensjonen i de avtaler som er inngått, at tilbudet markedsføres slik"… skriver hun.
Er det markedsføringen eller virkeligheten som må endres? Virkeligheten for mange av oss er at du kan få offentlige helsetjenester etter å stå i lang kø, mens den samme tjenesten kan du få nesten øyeblikkelig dersom du kjøper tjenestene privat og betale selv. Så lenge det er slik vil selvfølgelig stadig flere av de som har råd velge private løsninger og komme først i køen. Realitetene blir kjent uansett om noen typer markedsføring ikke blir godtatt.
En enkel beslutning om at pasienter med medisinsk henvisning skal gå først i køen ville endre dette. Da ville helsefaglige prioriteringer bestemme hvem som kommer først, ikke lommeboka. Da ville ikke bare markedsføringen – men praksisen – til Capida Diagnostikk bli ulovlig. Da ville privatiseringen bremses hardt.
Hvorfor snakker Brustad om markedsføring istedenfor å ta tyren ved hornene? Er kanskje løftene fra Sorie-Moria om å stanse privatiseringen av helsenorge bare skuebrød?
Rødt Akershus
Geir Christensen
Er det markedsføringen eller virkeligheten som må endres? Virkeligheten for mange av oss er at du kan få offentlige helsetjenester etter å stå i lang kø, mens den samme tjenesten kan du få nesten øyeblikkelig dersom du kjøper tjenestene privat og betale selv. Så lenge det er slik vil selvfølgelig stadig flere av de som har råd velge private løsninger og komme først i køen. Realitetene blir kjent uansett om noen typer markedsføring ikke blir godtatt.
En enkel beslutning om at pasienter med medisinsk henvisning skal gå først i køen ville endre dette. Da ville helsefaglige prioriteringer bestemme hvem som kommer først, ikke lommeboka. Da ville ikke bare markedsføringen – men praksisen – til Capida Diagnostikk bli ulovlig. Da ville privatiseringen bremses hardt.
Hvorfor snakker Brustad om markedsføring istedenfor å ta tyren ved hornene? Er kanskje løftene fra Sorie-Moria om å stanse privatiseringen av helsenorge bare skuebrød?
Rødt Akershus
Geir Christensen
Sunday, April 27, 2008
Forsatt god AFP?
Fortsatt god AFP – skriver Sverre Myrli (AP) om tarifforslaget som nå er ute til uravstemning. (ØB 9. april). For noen er det sant:
Personalsjefen kan gå av som ”AFP”-pensjonist ved 69 år og få en million ekstra i pensjonsutbetaling, på bekostning av kassadamen som går av ved 62
Det Myrli ber oss stemme ja til ved tariffoppgjøret er:
at AFP slutter å eksistere for alle som er født i 1963 og senere. De vil i stedet får en ”AFP” der de taper voldsomt på å gå av med tidligpensjon.
en ”AFP”-avtale som endrer karakter fra å være en tidligpensjonsordning for de som går før de er 67, til å bli en kollektiv tilleggspensjon for alle som er omfattet av en tariffavtale.
Mer detaljert:
at ”dagens 45-åringer vil få rundt 20 000 kroner mindre i året i pensjon hvis de slutter når de er 62 år” (Dagens Næringsliv 11. april, med tall fra departementet). Egentlig er tapet mye større fordi pensjonen ikke lenger økes i takt med lønnsutviklingen (32 000 mindre pr år for 75-åring)
å låse et pensjonsopplegg som betyr at alle fagorganiserte i bedrifter uten tariffavtale, må tjene minst 297 500 i dagens kroneverdi hvert år i 40 år for å kunne gå av med minstepensjon når de er 62 år. De som bare har jobbet i 37 år, må ha tjent gjennomsnittlit 321 600 hvert år. Det er bl.a. svært mange fagorganiserte i Hotell & Restaurant som jobber i bedrift uten tariffavtale. De kan bare se langt etter å gå av med tidligpensjon. Sosialkontoret er svaret til dem.
å låse fast hele det framtidige pensjonssystemet (ikke bare AFP) til bestemte forslag som Regjeringen la fram i et høringsnotat 28. januar. Innvendingene som kommer inn fra Pensjonistforbundet, funksjonshemmedes organisasjoner og et stort antall andre organisasjoner innen fristen 28. april, får da ingen betydning og kan kastes i søpla.
å loppe framtidas pensjonister for 300-400 milliarder ekstra i forhold til det pensjonsforliket som Stortinget vedtok i april 2007. Høringsnotatet fra 28. januar foreslår noen nye innstrammingstiltak slik at pensjonistene i 2010-2050 vil tape 400-500 milliarder i forhold til Stortingets vedtak. Av dette har Regjeringen nå lovet å gi tilbake 100 milliarder som del av meklingsforslaget. Bjarne Håkon Hanssen sier ikke hva han vil bruke de resterende 300-400 milliardene til. Siden han ikke snakker om dem: Har han tenkt å beholde dem?
Det som oppnås i meklingsforslaget er en overgangsordning for dem som er født før 1963. Likevel vil også de fleste av dem tape i forhold til dagens AFP-pensjonister. AFP-kampen er ikke en kamp for at de som er eldre enn 45 år, skal sikre seg selv og trekke stigen opp etter seg.
Rødt Akershus ber deg stemme NEI i uravstemningen!
Geir Christensen
Personalsjefen kan gå av som ”AFP”-pensjonist ved 69 år og få en million ekstra i pensjonsutbetaling, på bekostning av kassadamen som går av ved 62
Det Myrli ber oss stemme ja til ved tariffoppgjøret er:
at AFP slutter å eksistere for alle som er født i 1963 og senere. De vil i stedet får en ”AFP” der de taper voldsomt på å gå av med tidligpensjon.
en ”AFP”-avtale som endrer karakter fra å være en tidligpensjonsordning for de som går før de er 67, til å bli en kollektiv tilleggspensjon for alle som er omfattet av en tariffavtale.
Mer detaljert:
at ”dagens 45-åringer vil få rundt 20 000 kroner mindre i året i pensjon hvis de slutter når de er 62 år” (Dagens Næringsliv 11. april, med tall fra departementet). Egentlig er tapet mye større fordi pensjonen ikke lenger økes i takt med lønnsutviklingen (32 000 mindre pr år for 75-åring)
å låse et pensjonsopplegg som betyr at alle fagorganiserte i bedrifter uten tariffavtale, må tjene minst 297 500 i dagens kroneverdi hvert år i 40 år for å kunne gå av med minstepensjon når de er 62 år. De som bare har jobbet i 37 år, må ha tjent gjennomsnittlit 321 600 hvert år. Det er bl.a. svært mange fagorganiserte i Hotell & Restaurant som jobber i bedrift uten tariffavtale. De kan bare se langt etter å gå av med tidligpensjon. Sosialkontoret er svaret til dem.
å låse fast hele det framtidige pensjonssystemet (ikke bare AFP) til bestemte forslag som Regjeringen la fram i et høringsnotat 28. januar. Innvendingene som kommer inn fra Pensjonistforbundet, funksjonshemmedes organisasjoner og et stort antall andre organisasjoner innen fristen 28. april, får da ingen betydning og kan kastes i søpla.
å loppe framtidas pensjonister for 300-400 milliarder ekstra i forhold til det pensjonsforliket som Stortinget vedtok i april 2007. Høringsnotatet fra 28. januar foreslår noen nye innstrammingstiltak slik at pensjonistene i 2010-2050 vil tape 400-500 milliarder i forhold til Stortingets vedtak. Av dette har Regjeringen nå lovet å gi tilbake 100 milliarder som del av meklingsforslaget. Bjarne Håkon Hanssen sier ikke hva han vil bruke de resterende 300-400 milliardene til. Siden han ikke snakker om dem: Har han tenkt å beholde dem?
Det som oppnås i meklingsforslaget er en overgangsordning for dem som er født før 1963. Likevel vil også de fleste av dem tape i forhold til dagens AFP-pensjonister. AFP-kampen er ikke en kamp for at de som er eldre enn 45 år, skal sikre seg selv og trekke stigen opp etter seg.
Rødt Akershus ber deg stemme NEI i uravstemningen!
Geir Christensen
Åpent brev til RUTERdirektør Hanevold
Nei til hurtigbåt –din(RUTER) sin beslutning eller Fylkestingets?
På møte torsdag(3. april) gav du inntrykk av at fjerningen av hurtigbåten om kvelden ble gjort på bakgrunn av fylketstingets ønsker. Etter som fylkestinget ikke stilte ett eneste krav til rutetilbudet for Nesodden sin befolkning,når vedtak om anbud ble gjort kan det synes tilforlaterlig.
Men anbudsdokumentene ble behandlet av samferdselsstyret. (Riktignok ett juridisk dokument på over 60 sider som de behandlet på 2 dagers varsel) Der står dagens ordning beskrevet og at det er åpent for andre løsninger. Rutene skal korrespondere med dagens busstider og overfartstiden skal være på maksimalt 24 minutter.
Når RUTER(SL) på eget initiativ stilte spørsmålet om hurtigbåt åpent og i forhandlingene med valgte anbyder endte med at det ble borte, hvordan kan politkerne få ansvaret. Hvem påla deg(RUTER) å fjerne hurtigbåten på kvelden?
Dersom du ikke kan dokumentere hvilken politisk beslutning som ligger bak fjerningen, eller hvem som har gitt deg politiske signaler om at det er ønskelig, må du ikke ta ansvaret selv?
Så til argumentene.
Dispensasjon for å øke farten fra 8 til 13 km/t i indre havnebasseng.
Med Prinsen har denne dispensasjonen fra Oslo havn vært nødvendig for å klare snutidene på halvtimesrutene. Det er ikke noen stor dispensasjon, og er ikke nødvendig hvis toppfart på fjorden økes noe. På møtet vektla Hanevold at Oslo havn krevde ny søknad og at forhåndsgodkjenning ikke kunne gies. Med den kunnskapen – hvorfor søkte ikke RUTER øyeblikkelig om dispensasjon? Når søknad ikke sendes blir det jo ett selvbekreftende argument, og en avgjørelse som faktisk RUTER tar. (Det finnes vel ikke noe sted i verden du kan få dispensasjon fra regler før du har søkt).
Økt overfartstid til 23 minutter er en uvesentlig endring.
Mitt eget eksempel som skiftarbeider som ofte begynner eller slutter jobb 22:00 motbeviser det. Med hurtigbåt kan jeg reise hjemmefra 21:05 og rekke jobben på Oslo S kl 22:00. Uten hurtigbåt må jeg reise 20:35. Altså en halv time lenger reisetid. Det samme hjem igjen. Grovt sagt er forskjellen på hurtigbåt eller vanlig båt på arbeidsreiser for meg om daglig reisetid skal være 2 eller 3 timer. Eller om brutto arbeidsdag skal være 10 eller 11 timer. Det er av stor betydning for min livskvalitet. Det er mange av oss som har det slik. (Dette er en av årsakene til at jeg fra høsten av slutter å bruke RUTERE og går over til å kjøre bil.)
Hurtigbåt er samfunnsøkonomisk ulønnsom
Dette har Hanevold gjentatt så lenge spørsmålet om hurtigbåter på Oslofjorden har vært tema. Det er underlig at Osloregionen, som har den tetteste befolkningen og de største trafikkproblemene i Norge skulle ha ulønnsomme hurtigbåter, mens resten av kysten finner det meget lønnsomt. Nå er hovedårsaken til påstandene at hurtigbåtene kjøres for lite. Avskrivinger på båter som brukes bare noen timer daglig blir store. Dersom hurtigbåtene ble kjørt større deler av døgnet ville de bli samfunnsmessig svært lønnsomme.
Regnestykkene som er presentert er enda mer underlige. F.eks er lønnnsomheten på Prinsen presentert som svært dårlig på Slemmestadruten på den forutsetningen at alle avskrivninger belastes de ca 100 000 reisende på Slemmestadruten. Nesodden sine 300 000 belastes intet. Derfor burde Slemmestadruten nedlegges som ulønnsom og båten selges.(RUTER sitt forslag) Nå ville jo regnestykket – hvis det var alvorlig ment - gitt særs god samfunnsøkonomi på kveldsruta på Nesodden og gitt gode argumenter for å videreføre den. Slik har RUTER ikke argumentert.
Kan Hanevold forklare hvorfor hurtigbåter er spesielt samfunnsøkonomisk ulønnsomme i Oslofjorden?
Miljø-hensyn
Siste drepende argument mot hurtigbåter er at de har større utslipp enn sneglebåter. Det er sant, men Hanevold sitt argument mangler en dimensjon. Hurtigbåtene konkurrerer også mot biltrafikk. Hanevold må derfor bevise at ekstra forurensing fra bil(og buss) som følge av at hurtigbåtene fjernes er mindre enn det som spares på å gå over til sneglebåter. Det har han ikke forsøkt. Du er utfordret.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
På møte torsdag(3. april) gav du inntrykk av at fjerningen av hurtigbåten om kvelden ble gjort på bakgrunn av fylketstingets ønsker. Etter som fylkestinget ikke stilte ett eneste krav til rutetilbudet for Nesodden sin befolkning,når vedtak om anbud ble gjort kan det synes tilforlaterlig.
Men anbudsdokumentene ble behandlet av samferdselsstyret. (Riktignok ett juridisk dokument på over 60 sider som de behandlet på 2 dagers varsel) Der står dagens ordning beskrevet og at det er åpent for andre løsninger. Rutene skal korrespondere med dagens busstider og overfartstiden skal være på maksimalt 24 minutter.
Når RUTER(SL) på eget initiativ stilte spørsmålet om hurtigbåt åpent og i forhandlingene med valgte anbyder endte med at det ble borte, hvordan kan politkerne få ansvaret. Hvem påla deg(RUTER) å fjerne hurtigbåten på kvelden?
Dersom du ikke kan dokumentere hvilken politisk beslutning som ligger bak fjerningen, eller hvem som har gitt deg politiske signaler om at det er ønskelig, må du ikke ta ansvaret selv?
Så til argumentene.
Dispensasjon for å øke farten fra 8 til 13 km/t i indre havnebasseng.
Med Prinsen har denne dispensasjonen fra Oslo havn vært nødvendig for å klare snutidene på halvtimesrutene. Det er ikke noen stor dispensasjon, og er ikke nødvendig hvis toppfart på fjorden økes noe. På møtet vektla Hanevold at Oslo havn krevde ny søknad og at forhåndsgodkjenning ikke kunne gies. Med den kunnskapen – hvorfor søkte ikke RUTER øyeblikkelig om dispensasjon? Når søknad ikke sendes blir det jo ett selvbekreftende argument, og en avgjørelse som faktisk RUTER tar. (Det finnes vel ikke noe sted i verden du kan få dispensasjon fra regler før du har søkt).
Økt overfartstid til 23 minutter er en uvesentlig endring.
Mitt eget eksempel som skiftarbeider som ofte begynner eller slutter jobb 22:00 motbeviser det. Med hurtigbåt kan jeg reise hjemmefra 21:05 og rekke jobben på Oslo S kl 22:00. Uten hurtigbåt må jeg reise 20:35. Altså en halv time lenger reisetid. Det samme hjem igjen. Grovt sagt er forskjellen på hurtigbåt eller vanlig båt på arbeidsreiser for meg om daglig reisetid skal være 2 eller 3 timer. Eller om brutto arbeidsdag skal være 10 eller 11 timer. Det er av stor betydning for min livskvalitet. Det er mange av oss som har det slik. (Dette er en av årsakene til at jeg fra høsten av slutter å bruke RUTERE og går over til å kjøre bil.)
Hurtigbåt er samfunnsøkonomisk ulønnsom
Dette har Hanevold gjentatt så lenge spørsmålet om hurtigbåter på Oslofjorden har vært tema. Det er underlig at Osloregionen, som har den tetteste befolkningen og de største trafikkproblemene i Norge skulle ha ulønnsomme hurtigbåter, mens resten av kysten finner det meget lønnsomt. Nå er hovedårsaken til påstandene at hurtigbåtene kjøres for lite. Avskrivinger på båter som brukes bare noen timer daglig blir store. Dersom hurtigbåtene ble kjørt større deler av døgnet ville de bli samfunnsmessig svært lønnsomme.
Regnestykkene som er presentert er enda mer underlige. F.eks er lønnnsomheten på Prinsen presentert som svært dårlig på Slemmestadruten på den forutsetningen at alle avskrivninger belastes de ca 100 000 reisende på Slemmestadruten. Nesodden sine 300 000 belastes intet. Derfor burde Slemmestadruten nedlegges som ulønnsom og båten selges.(RUTER sitt forslag) Nå ville jo regnestykket – hvis det var alvorlig ment - gitt særs god samfunnsøkonomi på kveldsruta på Nesodden og gitt gode argumenter for å videreføre den. Slik har RUTER ikke argumentert.
Kan Hanevold forklare hvorfor hurtigbåter er spesielt samfunnsøkonomisk ulønnsomme i Oslofjorden?
Miljø-hensyn
Siste drepende argument mot hurtigbåter er at de har større utslipp enn sneglebåter. Det er sant, men Hanevold sitt argument mangler en dimensjon. Hurtigbåtene konkurrerer også mot biltrafikk. Hanevold må derfor bevise at ekstra forurensing fra bil(og buss) som følge av at hurtigbåtene fjernes er mindre enn det som spares på å gå over til sneglebåter. Det har han ikke forsøkt. Du er utfordret.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Spørsmål til SV, AP og KrF: Hurtigbåt til nesodden
På møte på Nesodden 3.april sier RUTER-direktør Hanevold at han ikke har mottatt noe påtrykk for å opprettholde hurtigbåtene på kveldstid fra noe organ eller parti i Fylkestinget.
Dette er en smule oppsiktsvekkende etter som vi hadde politikermøte på Nesoddbåten før valget i høst hvor fylkestingspartiene ble utfordret på akkurat dette.
Høyre, FrP og Venstre støttet ikke kravet om å opprettholde hurtigbåttilbudet. De som har stemt på disse partiene kan takke seg sjøl.
Derimot skrev SV (Inger Johanne Nordberg), AP (Asbjørn Olsen), med noen forbehold KrF(Hildur Horn Øyen), Miljøpartiet de Grønne(Claudia Behrens) og RØDT(Anne Steinsland) under på følgende:
Vi vil fremme forslag i fylkestinget om at:
- hurtigbåttilbudet om kvelden opprettholdes og
- reservebåtsystemet sikerer at ruter ikke blir innstilt
Ettersom MDG og Rødt ikke er representert i Fylkestinget går spørsmålet til de 3 andre partiene:
Hvordan har dere fulgt opp løftet fra valgkampen?
Rødt Akershus
Geir Christensen
Leder
Dette er en smule oppsiktsvekkende etter som vi hadde politikermøte på Nesoddbåten før valget i høst hvor fylkestingspartiene ble utfordret på akkurat dette.
Høyre, FrP og Venstre støttet ikke kravet om å opprettholde hurtigbåttilbudet. De som har stemt på disse partiene kan takke seg sjøl.
Derimot skrev SV (Inger Johanne Nordberg), AP (Asbjørn Olsen), med noen forbehold KrF(Hildur Horn Øyen), Miljøpartiet de Grønne(Claudia Behrens) og RØDT(Anne Steinsland) under på følgende:
Vi vil fremme forslag i fylkestinget om at:
- hurtigbåttilbudet om kvelden opprettholdes og
- reservebåtsystemet sikerer at ruter ikke blir innstilt
Ettersom MDG og Rødt ikke er representert i Fylkestinget går spørsmålet til de 3 andre partiene:
Hvordan har dere fulgt opp løftet fra valgkampen?
Rødt Akershus
Geir Christensen
Leder
Full frifinnelse - eller selvgode politikere?
Tittelen er AMTAs overskrift på revisjonssaken om kunstgressbanen.(AMTA 6. mars) Det er imidlertid kommunestyreflertallet, etter forslag fra leder av byggekomiteen for banen, som har vedtatt å frifinne seg selv.
Kommunerevisjonen leverte en knusende kritikk av økonomistyringen av prosjektet. Kommunens kontrollkomite (sammensatt med medlemmer fra de fleste partier) vedtok enstemmig at "Denne manglende planleggingen av prosjektet er etter utvalgets mening rådmannen og kommunestyret ansvarlig for og kan ikke fraskrive seg dette."
Bakgrunnen er at kommunestyret fikk seg forelagt en konsulentrapport høsten 2004 som antydet en prislapp på i underkant av 7 millioner for kunstgressbanen, hvoretter det i budsjettet for 2005 ble lagt inn 6,5 millioner til prosjektet. Sluttregningen er i følge revisor/kontrollkomite på over 24 millioner. (Her har medlemmer fra flertallet hevdet at startbeløpet var noe høyere og sluttsummen noe lavere, uten at det endrer at det er en dramatisk utgiftsvekst)
Flertallet vedtok, etter forslag fra Kjell Gudmundsen, at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å hevde "at det har vært store økonomiske overskridelser i forhold til de vedtak kommunestyret har fattet".
En kan undre seg på hva de oppfatter som "store overskridelser"?
Motforslaget (fra ordfører) som bl.a. sier "rapporten avdekker at kommunens rutiner for styring av byggeprosjekter ikke er god nok, særlig med hensyn til at de besluttende organer på et tidlig tidspunkt skal få tilstrekkelig oversikt over tiltakets økonomiske konsekvenser", ble nedstemt med 14 mot 12 stemmer. Følgelig ble heller ikke tiltak for å bedre økonomistyringen satt på dagsorden.
Å be revisor (og kontrollkomite) ryke og reise når du får kritikk, kan man selvfølgeig smile overbærende av og mest oppfatte som barnslig og selvgodt. Hadde det ikke vært for ett stort byggeprosjekt på Tangen som er presset fram med en tidlig prislapp på 375 millioner. Penger ingen i kommunen foreløpig er i nærheten av å kunne framskaffe etter at staten i mange år har redusert kommunenes andel av skattepengene.
Vi vet allerede nå at budsjettet sprekker. Hvor går grensen for betongkammeratene for å skrinlegger prosjektet? 500 millioner? 1 milliard?
Bruker vi store penger vi ikke har kan vi ende opp med ett krater på Tangen eller med dramatiske kutt i kommunale tjenester
Prestisje og selvgodhet kan få fatale følger hvis det ikke stoppes. Velgerne er utfordret.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Kommunerevisjonen leverte en knusende kritikk av økonomistyringen av prosjektet. Kommunens kontrollkomite (sammensatt med medlemmer fra de fleste partier) vedtok enstemmig at "Denne manglende planleggingen av prosjektet er etter utvalgets mening rådmannen og kommunestyret ansvarlig for og kan ikke fraskrive seg dette."
Bakgrunnen er at kommunestyret fikk seg forelagt en konsulentrapport høsten 2004 som antydet en prislapp på i underkant av 7 millioner for kunstgressbanen, hvoretter det i budsjettet for 2005 ble lagt inn 6,5 millioner til prosjektet. Sluttregningen er i følge revisor/kontrollkomite på over 24 millioner. (Her har medlemmer fra flertallet hevdet at startbeløpet var noe høyere og sluttsummen noe lavere, uten at det endrer at det er en dramatisk utgiftsvekst)
Flertallet vedtok, etter forslag fra Kjell Gudmundsen, at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å hevde "at det har vært store økonomiske overskridelser i forhold til de vedtak kommunestyret har fattet".
En kan undre seg på hva de oppfatter som "store overskridelser"?
Motforslaget (fra ordfører) som bl.a. sier "rapporten avdekker at kommunens rutiner for styring av byggeprosjekter ikke er god nok, særlig med hensyn til at de besluttende organer på et tidlig tidspunkt skal få tilstrekkelig oversikt over tiltakets økonomiske konsekvenser", ble nedstemt med 14 mot 12 stemmer. Følgelig ble heller ikke tiltak for å bedre økonomistyringen satt på dagsorden.
Å be revisor (og kontrollkomite) ryke og reise når du får kritikk, kan man selvfølgeig smile overbærende av og mest oppfatte som barnslig og selvgodt. Hadde det ikke vært for ett stort byggeprosjekt på Tangen som er presset fram med en tidlig prislapp på 375 millioner. Penger ingen i kommunen foreløpig er i nærheten av å kunne framskaffe etter at staten i mange år har redusert kommunenes andel av skattepengene.
Vi vet allerede nå at budsjettet sprekker. Hvor går grensen for betongkammeratene for å skrinlegger prosjektet? 500 millioner? 1 milliard?
Bruker vi store penger vi ikke har kan vi ende opp med ett krater på Tangen eller med dramatiske kutt i kommunale tjenester
Prestisje og selvgodhet kan få fatale følger hvis det ikke stoppes. Velgerne er utfordret.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Kunstgressbanen: Fra 6 til 25 millioner - ikke noe problem?
En enstemmig kontrollkomite gir kommunestyret på pukkelen for dårlig planlegging og økonomistyring etter at utgiftene til kunstgressbanen ble 400% høyere enn det konsulentrapporten som var grunnlaget for beslutningen .
Svaret i AMTA som leder av byggekomiteen, Gudmundsen, gir er egnet til å skremme. Han ser ikke noe problematisk med å ha brukt 19 millioner skattepenger mer enn det konsulentrapporten hadde som prislapp. Det er kontrollkomiteen som misforstår. Byggeomiteen har tydeligvis hatt kontroll og alt er i orden. Selvkritikk preger ikke oppslaget.
Gudmundsen er en av strategene i kommunestyret som flertallet (betongkammeratene hvori opptatt Venstre) har full tillit til og som er sentral også i andre utbyggingsprosjekter. Han er en av forkjemperne for rådhus/skole/kulturhus-prosjektet ved Tangen senter.
Det foreligger også her en konsulentrapport som anslår kostnadene til 385 millioner. Til forskjell fra den om kunstgressbanen, er det her tatt forbehold om at tallene bygger på svært tynne informasjoner og ikke inneholder alle utgifter.
Prøv å forestill deg hva en kostnadssprekk på over 400% vil bety for en fattig kommune i dette prosjektet. Enkelte synes det er mas å be om lovlighetskontroll for at økonomiplanen ikke går i balanse og at mindretallet bekymrer seg uten grunn.
Kanskje sammenligningen over kan klargjøre hvorfor noen av oss er nokså svette for hvordan det vil gå med kommunens tjenestetilbud.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Svaret i AMTA som leder av byggekomiteen, Gudmundsen, gir er egnet til å skremme. Han ser ikke noe problematisk med å ha brukt 19 millioner skattepenger mer enn det konsulentrapporten hadde som prislapp. Det er kontrollkomiteen som misforstår. Byggeomiteen har tydeligvis hatt kontroll og alt er i orden. Selvkritikk preger ikke oppslaget.
Gudmundsen er en av strategene i kommunestyret som flertallet (betongkammeratene hvori opptatt Venstre) har full tillit til og som er sentral også i andre utbyggingsprosjekter. Han er en av forkjemperne for rådhus/skole/kulturhus-prosjektet ved Tangen senter.
Det foreligger også her en konsulentrapport som anslår kostnadene til 385 millioner. Til forskjell fra den om kunstgressbanen, er det her tatt forbehold om at tallene bygger på svært tynne informasjoner og ikke inneholder alle utgifter.
Prøv å forestill deg hva en kostnadssprekk på over 400% vil bety for en fattig kommune i dette prosjektet. Enkelte synes det er mas å be om lovlighetskontroll for at økonomiplanen ikke går i balanse og at mindretallet bekymrer seg uten grunn.
Kanskje sammenligningen over kan klargjøre hvorfor noen av oss er nokså svette for hvordan det vil gå med kommunens tjenestetilbud.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Åpent brev til Venstre: Nesodden - landlig idyll?
Mange tenker på Nesodden som landlig idyll med lang kystlinje og god plass. Tallene under gir grunn til ettertanke.
Nesodden er med sine 61 kvadratkilometer Norges 18. minste kommune. Ser vi bort fra øykommunene som er små av geografiske og historiske årsaker (Utsira, Røst osv) hører vi til en eksklusiv klubb av Norges 10 knøttekommuner i størrelse.
Med 276 innbyggere pr kvadratkilometer (gjennomsnittet i Norge er 15) er vi nr. 20 på listen over Norges mest tettbodde. I Østfold er det bare Moss hvor folk bor tettere enn oss. Fredrikstad, Sarpsborg og Halden (og de fleste byene for øvrig) har betydelig mer plass enn Nesodden.
Det er verdt å merke seg at alle kommunene i nærheten (Asker, Bærum, Oslo, Lørenskog, Skedsmo og Oppegård) med større tetthet en Nesodden ligger nær store skoger. Nesodden mangler det.
Tallene over tolker vi slik at Nesoddens arealer må disponeres med varsomhet og kløkt.
Så langt er flertallet i kommunestyret tilhenger av fri fart i boligutbyggingen. 1000 nye boliger er allerede godkjent og kommer når det passer utbygger. Over 600 boliger ligger til godkjenning hos planutvalget i vår.
Svært mange av disse boligene er feltutbygginger som erfaringsmessig kommer raskt. Det er ikke umulig at vi har passert 20 000 innbyggere før neste kommunestyrevalg. Da har vi omtrent samme folketetthet som Belgia(339).
Betongkammeratene vil bygge ned Nesodden. Venstre derimot sier i programmet sitt: ”Nesodden skal være tilgjengelig for rekreasjon, den skal være en profilert kultur- og miljøkommune og en del av det grønne belte rundt Oslo……
Det stemmer dårlig overens med hva Smørås gjør i plankomiteen. Så langt har Venstre ukritisk støtte alle utbyggingsforslag. Vi vil derfor spørre Smørås om:
Vil Venstre gå mot noen av de nye 600 boligene som skal behandles i vår ut over området ved Jørgen Berners vei?
Vil Venstre støtte kravet om lovfestede markagrenser også på Nesodden
Vil Venstre støtte kravet om å få utredet hvor stor utbygging Nesodden tåler uten å få ødelagt store naturverdier?
Skal utbyggingsarealer prioriteres til næring, offentlige oppgaver og etableringsboliger (billige)før allmen boligbygging?
De som stemte på Høyre, FrP og AP viste at de fikk asfalt og betong. De som stemte på Venstre trodd kanskje de fikk noe annet.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Nesodden er med sine 61 kvadratkilometer Norges 18. minste kommune. Ser vi bort fra øykommunene som er små av geografiske og historiske årsaker (Utsira, Røst osv) hører vi til en eksklusiv klubb av Norges 10 knøttekommuner i størrelse.
Med 276 innbyggere pr kvadratkilometer (gjennomsnittet i Norge er 15) er vi nr. 20 på listen over Norges mest tettbodde. I Østfold er det bare Moss hvor folk bor tettere enn oss. Fredrikstad, Sarpsborg og Halden (og de fleste byene for øvrig) har betydelig mer plass enn Nesodden.
Det er verdt å merke seg at alle kommunene i nærheten (Asker, Bærum, Oslo, Lørenskog, Skedsmo og Oppegård) med større tetthet en Nesodden ligger nær store skoger. Nesodden mangler det.
Tallene over tolker vi slik at Nesoddens arealer må disponeres med varsomhet og kløkt.
Så langt er flertallet i kommunestyret tilhenger av fri fart i boligutbyggingen. 1000 nye boliger er allerede godkjent og kommer når det passer utbygger. Over 600 boliger ligger til godkjenning hos planutvalget i vår.
Svært mange av disse boligene er feltutbygginger som erfaringsmessig kommer raskt. Det er ikke umulig at vi har passert 20 000 innbyggere før neste kommunestyrevalg. Da har vi omtrent samme folketetthet som Belgia(339).
Betongkammeratene vil bygge ned Nesodden. Venstre derimot sier i programmet sitt: ”Nesodden skal være tilgjengelig for rekreasjon, den skal være en profilert kultur- og miljøkommune og en del av det grønne belte rundt Oslo……
Det stemmer dårlig overens med hva Smørås gjør i plankomiteen. Så langt har Venstre ukritisk støtte alle utbyggingsforslag. Vi vil derfor spørre Smørås om:
Vil Venstre gå mot noen av de nye 600 boligene som skal behandles i vår ut over området ved Jørgen Berners vei?
Vil Venstre støtte kravet om lovfestede markagrenser også på Nesodden
Vil Venstre støtte kravet om å få utredet hvor stor utbygging Nesodden tåler uten å få ødelagt store naturverdier?
Skal utbyggingsarealer prioriteres til næring, offentlige oppgaver og etableringsboliger (billige)før allmen boligbygging?
De som stemte på Høyre, FrP og AP viste at de fikk asfalt og betong. De som stemte på Venstre trodd kanskje de fikk noe annet.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Den Nepalske revolusjonen
Nepals Kommunistparti (maoistene) har vunnet valget i Nepal. Det betyr et langt skritt framover for revolusjonen som nå pågår. Strategien til maoistene er en modernisering av Mao sin folkekrigstrategi som blant annet innebærer dyktig veksling mellom militære og politiske kampmetoder. Når imperialismen er på offensiven og det ikke er noen sosialistisk leir i verden har revolusjonære bevegelser begrensede handlemuligheter.
Nepal 2008 er en av Asias fattigste land. Kongedømmet og føydale strukturer dominerer. Maoistene har satset tradisjonelt med å vinne oppslutning blant fattigbøndene ved frigjøringskrig å angripe og jage vekk overklassen og staten og påbegynne jordreformer på landsbygda.
En revolusjon krever at du vinner både militært, politisk og økonomisk.
I geriljakrigen vant en utrolig fattig bondehær – nedlatende kalt ”rag tag army” - offensiven i forhold til kongehæren. Kongen i Nepal er/var en av verdens rikeste menn. Hvordan det var mulig å vinne offensiven mot ham er en studie verdt.
Når geriljaen hadde omringet byene og oppnådd militær overlegenhet valgte de å gå til en politisk offensiv framfor militær. Men den politiske offensiven bygget på en fredsavtale hvor maoisthæren bestod inntakt og kampklar i leirene sine. Kongens hær ble også i fredsavtalen beordret til å holde seg i leirene sine og kunne ikke brukes til å terrorisere eller skremme befolkningen lenger. Bare politiet(som ikke var omfattet av fredsavtalen) kunne brukes til dette. Som motvekt bygget maoistene opp Young Communist League som blant mange oppgaver - også ivaretok politioppgaver og forsvarte fattigfolk mot overgrep. Slik skapte maoistene rom for å kunne drive åpen politisk agitasjon i hele landet, selv om de led tap også i fredsperioden med sannsynligvis over hundre drepte av politi og høyrekrefter.
Valget og valgreglene i Nepal var - som alltid - tilpasset slik at de rike hadde alle fordelene. I ett føydalt land betyr enkeltmannskretser som oftest at føydalherren eller hans man stiller til valg i distriktet han behersker. Da kan han bruke all sin autoritet, politiet og økonomiske makt til å presse fram valgstøtte. En svært ensidig presse i tillegg og alle spådde Maoistene ett sviende nederlag i valget.
Valgseieren rystet Nepal og kommer til å få stor internasjonal betydning. En av de nye folkevalgte - Hisila Yami - sa det omtrent slik før valget: "Vi har en stille valghær som snakker med folk i alle bygder og alle områder". Fattigfolks våpen er organisasjon. Nepals Maoistparti er ett aktivistparti med bevist satsing på fattigbønder, arbeiderklasse, kvinner, nasjonale minoriteter og dalitter(kasteløse) som har vokst til en usedvanlig politisk kraft. Organisasjonspolitikken deres bør studeres.
Med dominerende posisjon i den grunnlovgivende forsamlingen og med en vellykket sammenslåing av Maoisthæren og Kongehæren er mulighetene store for at maoistene i samarbeid med antiføydale krefter, lykkes med å vinne den militære og politiske makten.
Å vinne den økonomisk-politiske makten og få til en industrialisering og modernisering av ett utfattig land blir den virkelig store utfordringen. En samlet internasjonal kapital vil bruke all sin økonomiske makt for å undergrave. USA og omkringliggende imperialistiske land har nesten til siste slutt støttet Kongen for å sikre sine utbyttingsinteresser. At Kongen forsvinner betyr ikke at kravene fra internasjonal kapital om fri rett til å utnytte Nepals naturressurser og stjele landets verdier forsvinner.
Nepal har ikke penger, ikke kunnskaper om industriproduksjon og ingen internasjonale støttespillere. De har bare ett land som er svært rikt på naturressurser og en godt mobilisert og stadig bedre organisert befolkning. Politikken deres er å få til en allianse mellom nasjonale kapitalister, arbeider og bønder om økonomiske reformer.
En jordreform som deler ut føydalherrenes jord til fattigbøndene og utvikling av nasjonal industri krever ett enda større under en de militære og politiske resultatene. Men maoistene i Nepal har allerede gått på vannet to ganger. De trenger all støtte i sin tredje og vanskeligste kamp.
Lykkes de vil imperialismen i verden ha fått en ny utfordring og folk i resten av Asia vil kunne se et eksempel på hva de sjøl må gjøre for å frigjøre seg fra fattigdommen.
Tidligere revolusjonære bevegelser har lykkes med å industrialisere og modernisere landene sine. Men med utgangspunkt i halvføydale forhold har de ikke lykkes med sine sosialistiske forsøk. Det er svært vanskelig når du må utvikle moderne kapitalistiske produksjonsmåter samtidig. Folket i Nepal trenger drahjelp fra kommunistiske bevegelser som blir sterke i de rike landene for å få kommunistiske målsettinger nærmere. Her ligger vår største utfordring.
Geir Christensen
Nepal 2008 er en av Asias fattigste land. Kongedømmet og føydale strukturer dominerer. Maoistene har satset tradisjonelt med å vinne oppslutning blant fattigbøndene ved frigjøringskrig å angripe og jage vekk overklassen og staten og påbegynne jordreformer på landsbygda.
En revolusjon krever at du vinner både militært, politisk og økonomisk.
I geriljakrigen vant en utrolig fattig bondehær – nedlatende kalt ”rag tag army” - offensiven i forhold til kongehæren. Kongen i Nepal er/var en av verdens rikeste menn. Hvordan det var mulig å vinne offensiven mot ham er en studie verdt.
Når geriljaen hadde omringet byene og oppnådd militær overlegenhet valgte de å gå til en politisk offensiv framfor militær. Men den politiske offensiven bygget på en fredsavtale hvor maoisthæren bestod inntakt og kampklar i leirene sine. Kongens hær ble også i fredsavtalen beordret til å holde seg i leirene sine og kunne ikke brukes til å terrorisere eller skremme befolkningen lenger. Bare politiet(som ikke var omfattet av fredsavtalen) kunne brukes til dette. Som motvekt bygget maoistene opp Young Communist League som blant mange oppgaver - også ivaretok politioppgaver og forsvarte fattigfolk mot overgrep. Slik skapte maoistene rom for å kunne drive åpen politisk agitasjon i hele landet, selv om de led tap også i fredsperioden med sannsynligvis over hundre drepte av politi og høyrekrefter.
Valget og valgreglene i Nepal var - som alltid - tilpasset slik at de rike hadde alle fordelene. I ett føydalt land betyr enkeltmannskretser som oftest at føydalherren eller hans man stiller til valg i distriktet han behersker. Da kan han bruke all sin autoritet, politiet og økonomiske makt til å presse fram valgstøtte. En svært ensidig presse i tillegg og alle spådde Maoistene ett sviende nederlag i valget.
Valgseieren rystet Nepal og kommer til å få stor internasjonal betydning. En av de nye folkevalgte - Hisila Yami - sa det omtrent slik før valget: "Vi har en stille valghær som snakker med folk i alle bygder og alle områder". Fattigfolks våpen er organisasjon. Nepals Maoistparti er ett aktivistparti med bevist satsing på fattigbønder, arbeiderklasse, kvinner, nasjonale minoriteter og dalitter(kasteløse) som har vokst til en usedvanlig politisk kraft. Organisasjonspolitikken deres bør studeres.
Med dominerende posisjon i den grunnlovgivende forsamlingen og med en vellykket sammenslåing av Maoisthæren og Kongehæren er mulighetene store for at maoistene i samarbeid med antiføydale krefter, lykkes med å vinne den militære og politiske makten.
Å vinne den økonomisk-politiske makten og få til en industrialisering og modernisering av ett utfattig land blir den virkelig store utfordringen. En samlet internasjonal kapital vil bruke all sin økonomiske makt for å undergrave. USA og omkringliggende imperialistiske land har nesten til siste slutt støttet Kongen for å sikre sine utbyttingsinteresser. At Kongen forsvinner betyr ikke at kravene fra internasjonal kapital om fri rett til å utnytte Nepals naturressurser og stjele landets verdier forsvinner.
Nepal har ikke penger, ikke kunnskaper om industriproduksjon og ingen internasjonale støttespillere. De har bare ett land som er svært rikt på naturressurser og en godt mobilisert og stadig bedre organisert befolkning. Politikken deres er å få til en allianse mellom nasjonale kapitalister, arbeider og bønder om økonomiske reformer.
En jordreform som deler ut føydalherrenes jord til fattigbøndene og utvikling av nasjonal industri krever ett enda større under en de militære og politiske resultatene. Men maoistene i Nepal har allerede gått på vannet to ganger. De trenger all støtte i sin tredje og vanskeligste kamp.
Lykkes de vil imperialismen i verden ha fått en ny utfordring og folk i resten av Asia vil kunne se et eksempel på hva de sjøl må gjøre for å frigjøre seg fra fattigdommen.
Tidligere revolusjonære bevegelser har lykkes med å industrialisere og modernisere landene sine. Men med utgangspunkt i halvføydale forhold har de ikke lykkes med sine sosialistiske forsøk. Det er svært vanskelig når du må utvikle moderne kapitalistiske produksjonsmåter samtidig. Folket i Nepal trenger drahjelp fra kommunistiske bevegelser som blir sterke i de rike landene for å få kommunistiske målsettinger nærmere. Her ligger vår største utfordring.
Geir Christensen
Wednesday, January 16, 2008
Nesodden år 2030
I AMTA sin reportasje 3. januar går det fram at Nesodden de siste 20 årene ligger på åttendeplass på listen over kommuner med sterkest vekst i folketallet. En økning av folketallet med 40% er svært mye. Dette kommer på toppen av en enda sterkere vekst tidligere. På 40 år har folketallet doblet seg. Uten annen planlegging er det ikke umulig at vil Nesodden runde 30 000 innbyggere i år 2030. De som sier at det ikke skjer noe på Nesodden må ha bind for øynene. Spørsmålet er om det skjer noe annet enn massiv boligbygging? Bedring av kommunens økonomi slik at vi kan ivareta innbyggerne skikkelig Utvikling av kulturlivet m.m. slik at kommunen utvikler seg allsidig. ønsker økt boligbygging. At Venstre hører til flertallet i samtlige saker er oppsiktsvekkende.
Den massive ensidige utviklingen på Nesodden skaper en rekke problemer:
- Økt pendling som følge av ensidig utvikling.
- Press på miljøet og friarealene
- Sovebypreg som gjør livet i bygda mer begrenset.
- Den kommunale fattigdommen er knyttet til store investeringsbehov som følge av økt folketall. (Barnehager, skoler, sykehjem m.m)
- Sovebypreg som gjør livet i bygda mer begrenset.
- Den kommunale fattigdommen er knyttet til store investeringsbehov som følge av økt folketall. (Barnehager, skoler, sykehjem m.m)
Dette stiller kommunen overfor utfordringer:
- Strenge tiltak for å ivareta miljøet, strandsonen, de grønne lungene, Nesoddmarka og artsmangfoldet.
Alt dette er langt viktigere enn fortsatt sterk vekst i innbyggertallet. Med vår beliggenhet i passende sovebyavstand fra Oslo og Fornebu vil det aldri være vanskelig å få solgt boliger. Vi er Norges mest sentralt plasserte utkantkommune. Å få til en allsidig kommune krever en gjennomtenkt plan.
Arealplanen kommunestyret skal vedta i vår er første korsvei hvor prioriteringene vises. Her kommer strandsonen og de kystnære områdene på bunnefjordsiden opp til regulering sammen med en del andre enkeltsaker. Kommunestyrets innstilling er skremmende lesing.
Det er det strid om en rekke områder. De fleste handler om vern mot boligbygging. I 9 saker gikk flertallet inn for regulering til boligbygging framfor vern(LNF-område). Dette gjelder Solbergskog, Grøstad skog, Bomannsvik sør for Glenne, jorbruksområder på Torvik, Øvre Utsiktsvei, Nedre Mo vei, Skoklefallåsen, Dumpa(Varden), og ett område på Fjellstrand. I en sak(Persillengveien) gikk flertallet for omregulering fra næring til bolig. I tillegg gikk flertallet for å fjerne rekkefølgebestemmelsene som har stoppet utbygging på 2 felter på Berger inntill skolekapasiteten blir bedre.
Dette er en logisk følge av at flertallet(betongkammeratene)Årsaken til denne vanvittige ensidige utviklingen ligger i å lese næringslivets profittjakt. Utviklingen skjer spontant etter hvor det til en hver tid er mulig å tjene raske pengerr. Det er sterke økonomiske interesser som for tiden tjener grovt på boligbygging. Profittmotivet til tomte-eiere og utbyggere driver spontant Nesodden i retning soveby. De bygger boliger for de mest kjøpesterke, ikke for de som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Kommunen har få krefter som driver aktiv samfunnsplanlegging og da får kortsiktig profitt styre.
Rødt ønsker å endre dette. Vi ønsker at innbyggerne på Nesodden bevist styrer kommunen ut fra strategiske planer. Slike planer ønsker vi legger til grunn ett hverdagslivsperspektiv som får livene våre til å henge sammen. Hvor bolig, jobb, barnehager , skoler og omsorgstjenester henger sammen slik at livet ikke behøver å gå med til å reise. Økologiske prinsipper om å ivareta naturen er et nødvendig utgangspunkt.. (Tenk globalt - handle lokalt) Er det mulig?Vi inviterer til debatt om Nesodden 2030. Hvordan ønsker vi at Nesodden skal være?
Samfunnshuset mandag 21. januar kl 19:00 Rødt Nesodden
Geir Christensen
Saturday, January 5, 2008
Klimaløftene som forsvant: AUF mot Arbeiderpartiet
Johannes Dalen Giske er frustrert over at kommunestyret ikke reagerer på Natur og Ungdom og AUF sine forsøk på å få miljøkrav på dagsorden (AMTA 3. januar.) Han har helt rett i at alle forsøk på å skaffe midler til miljøtiltak i budsjettet ble nedstemt. Fellesforslaget fra KrF, De Grønne og Rødt gikk bl.a. løs på modernisering av kommunal bygningsmasse. Her ligger de største miljøsyndende kommunen står for. Heller ikke SVs lille pott til miljøtiltak fikk flertall. Alt ble strøket av betongkammeratene til fordel for det store prestisjeprosjektet på Tangen. Det er naturlig. At Venstre stemmer mot alle forsøk på klimatiltak er oppsiktvekkende.
Men for Giske må motstanden mot forslaget nedenfor være mer overraskende. Dette verbalforslaget Rødt fremmet, er en sammenfatning av de kravene Natur og Ungdom sammen med AUF har reist overfor kommunestyret. Selv uten penger er prinsipiell tilslutning til kravene viktige.:
"Miljø:
Kommunestyret mener klimatiltak må iverksettes allerede i løpet av 2008 selv om klimaplan enda ikke er ferdig. Vi ber rådmannen om at følgende tiltak utredes innenfor budsjettrammene:
- Installering av varmepumper i kommunens bygg.
- Uskifting av oljefyranlegg.
- Miljøvennlige biler til ansatte.
- Ladestasjon for el.biler
- Tiltak for å bedre gjenbruk. Særlig spørsmål om gjenbruksforetning på Teigen.
Punkt 1 og 2 bør spesielt tilrettelegges i samband med nye ventilasjonsanlegg på skolene."
Giske fortjener en forklaring fra Arbeiderpartiet på hvorfor de stemte mot dette.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Wednesday, December 19, 2007
Taperne i budsjettkampen
Kommunebudsjettet som ble vedtatt 13. desember kom som benkeforslag midt i møtet. Da hadde Venstre i en pause funnet ca 60 millioner ekstra til investeringer. Ikke helt seriøst å finne opp penger på denne måten synes noen av oss.
Kaoset kan være årsaken til at AMTA bare refererer seierherrene i budsjettkampen , som ved sitt vedtak binder opp kommunens økonomi i mange år framover. Det kan det være grunn til å minne om:
- Oppussing av Nesoddtangen barneskole lå inne med 45 millioner i 2009, men er nå strøket på ubestemt tid.
- Utskifting av klimaanlegg som trengs for å få skikkelig luft på skolene og andre akutte oppussingsbehov til anslagsvis 50 millioner. I samme åndedrett forsvinner mulighetene for viktige miljøtiltak. (Ut med oljefyr og inn med varmepumper m.m.)
- Bjørnemyshallen( gymsal) ble redusert til en 5 millioners post i 2009. Ingen kan bygge noe for 5 millioner. Langsom kvelning er ikke bedre enn andre måter å dø på.
- Omsorgsboliger og andre kommunale boliger er ikke tiltenkt en krone.
Selv med praktisk talt å stryke alt av andre investeringer klarer ikke betongkameratene (hvori nå også opptatt Venstre) å finansiere flerbrukshuset. Allerede har kuttene på driftsbudsjettet begynt å komme.
I 2008 blir det:
- færre lærere til å undervise i skolene
- en helse- og sosialavdeling som ikke bygges ut i takt med eldrebølgen
- nedbygging av viktige velferdstiltak.
To spørsmål er spesielt ille:
- Å tilnærmet fjerne de graderte betalingssatsene i barnehagene; 2630 kroner måneden er mye for de av oss som har lave inntekter. Realiteten er at en del barn blir tvunget ut av barnehagene.
- Realbevilgningene til Frivillighetssentralen reduseres betydelig. Beløpet ble så lavt at styret frykter å måtte avviklet. Mer enn ti årsverk med frivillig innsats risikerer kommunen å miste på et forsøk på å spare drøyt 200 000 kroner. Forstå det den som kan.
Mest merkelig er Aps oppførsel i budsjettdebatten. Erik Moe gikk på talerstolen og fnøs av forslaget som ba regjeringen om at kommunene må få beholde mer av skatteinntektene slik at vi bedre er i stand til å ivareta velferdsbehovene. Han understreket vår velstand. AP var sammen med FrP de to eneste partiene som stemte samlet mot vedtaket. Høyre delte seg, og vedtaket ble fattet.
SV mislikte velferdskuttene de stemte for. Men AP? når kommuneøkonomien tydelig ikke volder dere bekymring? hvorfor kutter dere da? Hvorfor stemmer dere for å redusere antall lærere som dere så varmt forsvarte i AMTA dagen før?
Med fortsatt kutting i kommunens inntekter og all oppmerksomhet hos betongkameratene rundt prestisjebygget på Tangen vil alle velferdsordninger være under press.
Nå må alle gode krefter samles for å stå imot følgene av det ulykksalige budsjettet!
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Kaoset kan være årsaken til at AMTA bare refererer seierherrene i budsjettkampen , som ved sitt vedtak binder opp kommunens økonomi i mange år framover. Det kan det være grunn til å minne om:
- Oppussing av Nesoddtangen barneskole lå inne med 45 millioner i 2009, men er nå strøket på ubestemt tid.
- Utskifting av klimaanlegg som trengs for å få skikkelig luft på skolene og andre akutte oppussingsbehov til anslagsvis 50 millioner. I samme åndedrett forsvinner mulighetene for viktige miljøtiltak. (Ut med oljefyr og inn med varmepumper m.m.)
- Bjørnemyshallen( gymsal) ble redusert til en 5 millioners post i 2009. Ingen kan bygge noe for 5 millioner. Langsom kvelning er ikke bedre enn andre måter å dø på.
- Omsorgsboliger og andre kommunale boliger er ikke tiltenkt en krone.
Selv med praktisk talt å stryke alt av andre investeringer klarer ikke betongkameratene (hvori nå også opptatt Venstre) å finansiere flerbrukshuset. Allerede har kuttene på driftsbudsjettet begynt å komme.
I 2008 blir det:
- færre lærere til å undervise i skolene
- en helse- og sosialavdeling som ikke bygges ut i takt med eldrebølgen
- nedbygging av viktige velferdstiltak.
To spørsmål er spesielt ille:
- Å tilnærmet fjerne de graderte betalingssatsene i barnehagene; 2630 kroner måneden er mye for de av oss som har lave inntekter. Realiteten er at en del barn blir tvunget ut av barnehagene.
- Realbevilgningene til Frivillighetssentralen reduseres betydelig. Beløpet ble så lavt at styret frykter å måtte avviklet. Mer enn ti årsverk med frivillig innsats risikerer kommunen å miste på et forsøk på å spare drøyt 200 000 kroner. Forstå det den som kan.
Mest merkelig er Aps oppførsel i budsjettdebatten. Erik Moe gikk på talerstolen og fnøs av forslaget som ba regjeringen om at kommunene må få beholde mer av skatteinntektene slik at vi bedre er i stand til å ivareta velferdsbehovene. Han understreket vår velstand. AP var sammen med FrP de to eneste partiene som stemte samlet mot vedtaket. Høyre delte seg, og vedtaket ble fattet.
SV mislikte velferdskuttene de stemte for. Men AP? når kommuneøkonomien tydelig ikke volder dere bekymring? hvorfor kutter dere da? Hvorfor stemmer dere for å redusere antall lærere som dere så varmt forsvarte i AMTA dagen før?
Med fortsatt kutting i kommunens inntekter og all oppmerksomhet hos betongkameratene rundt prestisjebygget på Tangen vil alle velferdsordninger være under press.
Nå må alle gode krefter samles for å stå imot følgene av det ulykksalige budsjettet!
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Politisentraliseringen: Fra forebygging til Miami Vice?
Follo politikammer er foreslått omorganisert fra 13 lensmannskontorer til 3 avdelinger.
Nesodden, Frogn, Ås og Vestby skal få en felles politiavdeling.
Unnskyldningen er å spare 9-10 millioner med sammenslåing. Men utredningen tar bare med effektiviseringsgevinstene og hopper glatt over kostnadsøkingene. Eksempelvis skal det spares biler på felles stasjoneringssted, men det er ikke regnet på ekstra kostnader til mer kjøring, og det må det jo bli hvis de skal komme innen Nesodden av og til.
Tilsvarende er spørsmål som kostnader ved tap av lokalkunnskap ikke tatt med. (Kjenner politiet personen når det rapporteres om voldstrusler, kan ofte et par konstabler dra bort å roe personen ned. Er personen ukjent blir det lett blålys, våpen, og stor ståhei, også når det egentlig ikke trengs.)
Påstanden om effektivisering virker konstruert. Derimot vil det å øke avstanden mellom politiet og publikum med lovmessig sikkerhet bety endrede prioriteringer. De nære spørsmålene som sikkerhet for kvinner med voldsalarm eller hærverk på bilene på brygga blir vanskeligere å følge opp når du ikke kjenner forholdene og vet når du må være der for å forhindre. Men store enheter kan betyr raskere reaksjon når ransalarmen kommer fra en butikk. Sikkerheten for kvinner som plages av voldelige menn blir mindre, sikkerheten for pengene i Thons kjøpesentre blir bedre. Store enheter betyr også lengre vei for den lille dame og letter påvirkingsmulighetene for tunge aktører.
Behovet for spesialisering er det andre hovedargumentet for reformen.
Politiet har en lignende funksjon som helsevesenet. Også i helsevesenet spesialiseres det. Men vil spesialiseringen i helsevesenet bli bedre om kommunenes fastlegeordning ble fjernet? God nærkontakt av første grad er forutsetningen for at spesialistene skal komme til nytte – begge steder. Å fjerne nærpolitiet for å spesialisere etaten er omtrent som å sage av seg det ene benet for å løpe fortere.
Å rykke politiet ut av nærmiljøet endrer politiets karakter feil vei.
Det gjør det mer til pengemaktas redskap og mindre til nytte for den vanlige kvinne.
Det blir ett politi som i mindre grad forhindrer kriminalitet og i større grad rykker ut med blålys.
Det blir ett polit som jobber mindre med folk og mer mot folk.
Denne utviklingen må vi prøve å unngå. Forsvar lensmennene mot nedlegging.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Nesodden, Frogn, Ås og Vestby skal få en felles politiavdeling.
Unnskyldningen er å spare 9-10 millioner med sammenslåing. Men utredningen tar bare med effektiviseringsgevinstene og hopper glatt over kostnadsøkingene. Eksempelvis skal det spares biler på felles stasjoneringssted, men det er ikke regnet på ekstra kostnader til mer kjøring, og det må det jo bli hvis de skal komme innen Nesodden av og til.
Tilsvarende er spørsmål som kostnader ved tap av lokalkunnskap ikke tatt med. (Kjenner politiet personen når det rapporteres om voldstrusler, kan ofte et par konstabler dra bort å roe personen ned. Er personen ukjent blir det lett blålys, våpen, og stor ståhei, også når det egentlig ikke trengs.)
Påstanden om effektivisering virker konstruert. Derimot vil det å øke avstanden mellom politiet og publikum med lovmessig sikkerhet bety endrede prioriteringer. De nære spørsmålene som sikkerhet for kvinner med voldsalarm eller hærverk på bilene på brygga blir vanskeligere å følge opp når du ikke kjenner forholdene og vet når du må være der for å forhindre. Men store enheter kan betyr raskere reaksjon når ransalarmen kommer fra en butikk. Sikkerheten for kvinner som plages av voldelige menn blir mindre, sikkerheten for pengene i Thons kjøpesentre blir bedre. Store enheter betyr også lengre vei for den lille dame og letter påvirkingsmulighetene for tunge aktører.
Behovet for spesialisering er det andre hovedargumentet for reformen.
Politiet har en lignende funksjon som helsevesenet. Også i helsevesenet spesialiseres det. Men vil spesialiseringen i helsevesenet bli bedre om kommunenes fastlegeordning ble fjernet? God nærkontakt av første grad er forutsetningen for at spesialistene skal komme til nytte – begge steder. Å fjerne nærpolitiet for å spesialisere etaten er omtrent som å sage av seg det ene benet for å løpe fortere.
Å rykke politiet ut av nærmiljøet endrer politiets karakter feil vei.
Det gjør det mer til pengemaktas redskap og mindre til nytte for den vanlige kvinne.
Det blir ett politi som i mindre grad forhindrer kriminalitet og i større grad rykker ut med blålys.
Det blir ett polit som jobber mindre med folk og mer mot folk.
Denne utviklingen må vi prøve å unngå. Forsvar lensmennene mot nedlegging.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Skal kommunen bruke markedets logikk?
Grete Maus redegjør for SVs sitt syn på konflikten rundt Gro Borettslag i AMTA 21/11. Der hevder hun at Rødt(RV) mener at selgerne ikke må komme dårligere enn markedsprisen. Det er å snu saken på hodet. Vi mener at de som kjøper leilighet gjennom kommunal tildeling ikke må komme dårligere ut enn å kjøpe i det åpne markedet. Er det en vanskelig tanke at de som får kommunal hjelp til å etablere seg faktisk skal få hjelp, ikke ekstra høye bokostnader?
SVs halmstrå er at de som er på leiemarkedet kommer enda dårligere ut. Mon det? I samme avis tilbys to leiligheter på Fagerstrand på 50m+ til 5000 kroner måned
Husleiene for 3 roms leiligheter i Gro Borettslag er for tiden 7700 kroner måneden og stiger i takt med rentehevingene. De 7700 gir ikke en krone i nedbetaling bare renteutgifter. Pluss renteutgifter av egenkapital, minus skattefradrag kommer de ut rundt 6 500 i netto husleieutgifter. Om dette er litt dårligere eller litt bedre enn på leiemarkedet kan diskuteres. Når avdrag begynner å forfalle i Gro stiger husleiene dramatisk. På mange vis er kommunens hjelp til å skaffe husbanklån(til tilnærmet markedsrente) for mesteparten av de 1 700 000 kronene leilighetene i Gro kostet, en hjelp til å gi deg lån det åpne markedet ikke tiltror deg å betjene. Altså til å gjøre deg til gjeldsslave.
Det jeg trodde vi kunne enes med SV om er at både beboerne i Gro Borettslag og leietakere blir flådd i et marked der boligspekulanter kan ta eventyrlige profitter på ungdommens bekostning.
Sosial boligbygging handler om å gjøre boliger billig. Når jeg var 21 år kjøpte jeg 4 roms borrettslagsleilighet for mindre enn halvparten av årslønna mi som postbud og med under 5% av månedslønna mi i husleie. Det var mulig fordi stat og kommune la inn store summer: Kommunen (Oslo) skaffet nesten gratis tomter og betalte mer enn halvparten av tilknyttningsutgiftene til vann og kloakk. Staten gav sterkt subsidiert rente og skattefritak. I tillegg holdt samarbeidet mellom boeboerorganisasjonene og myndighetene spekulantene ut. Disse tiltakene kunne forsvare prisregulering.
I Gro har staten (husbanken) gitt ett tilnærmet kommersielt lån. Kommunen har sørget for prisregulering som for førstegangskjøperne bare bidrar til å låse de fast i en gjeldsfelle. Bare de som kjøper andre og tredje gang får noen fordeler av prisreguleringen. Rødt ønsker primært ikke å oppheve prisreguleringen, men å hjelpe 1.gangskjøperne ut av gjeldsfella. En mulighet er at kommunen får bygget billige etableringsboliger som kanskje Grobeboerne kan få førsterett til?
Regjeringen har faktisk tilrettelagt noe for ikke-kommersielle lavinnskuddsboliger. Flere kommuner(Oppegård og Frogn) har fått bygget boliger med kvadratmeterpris på 22-23 000 kroner uten at kommunene har bidradd økonomisk. Med gratis kommunal tomt skulle Nesodden være i stand til å få bygget prisregulerte boliger med kommunal tildeling med totalpris rundt en million. Det vil gjøre inngangsbilletten til boligmarkedet overkommelig for langt flere, selv om det er langt unna hva det offentlige tok seg råd til for 20-30 år siden.
Geir Christensen
SVs halmstrå er at de som er på leiemarkedet kommer enda dårligere ut. Mon det? I samme avis tilbys to leiligheter på Fagerstrand på 50m+ til 5000 kroner måned
Husleiene for 3 roms leiligheter i Gro Borettslag er for tiden 7700 kroner måneden og stiger i takt med rentehevingene. De 7700 gir ikke en krone i nedbetaling bare renteutgifter. Pluss renteutgifter av egenkapital, minus skattefradrag kommer de ut rundt 6 500 i netto husleieutgifter. Om dette er litt dårligere eller litt bedre enn på leiemarkedet kan diskuteres. Når avdrag begynner å forfalle i Gro stiger husleiene dramatisk. På mange vis er kommunens hjelp til å skaffe husbanklån(til tilnærmet markedsrente) for mesteparten av de 1 700 000 kronene leilighetene i Gro kostet, en hjelp til å gi deg lån det åpne markedet ikke tiltror deg å betjene. Altså til å gjøre deg til gjeldsslave.
Det jeg trodde vi kunne enes med SV om er at både beboerne i Gro Borettslag og leietakere blir flådd i et marked der boligspekulanter kan ta eventyrlige profitter på ungdommens bekostning.
Sosial boligbygging handler om å gjøre boliger billig. Når jeg var 21 år kjøpte jeg 4 roms borrettslagsleilighet for mindre enn halvparten av årslønna mi som postbud og med under 5% av månedslønna mi i husleie. Det var mulig fordi stat og kommune la inn store summer: Kommunen (Oslo) skaffet nesten gratis tomter og betalte mer enn halvparten av tilknyttningsutgiftene til vann og kloakk. Staten gav sterkt subsidiert rente og skattefritak. I tillegg holdt samarbeidet mellom boeboerorganisasjonene og myndighetene spekulantene ut. Disse tiltakene kunne forsvare prisregulering.
I Gro har staten (husbanken) gitt ett tilnærmet kommersielt lån. Kommunen har sørget for prisregulering som for førstegangskjøperne bare bidrar til å låse de fast i en gjeldsfelle. Bare de som kjøper andre og tredje gang får noen fordeler av prisreguleringen. Rødt ønsker primært ikke å oppheve prisreguleringen, men å hjelpe 1.gangskjøperne ut av gjeldsfella. En mulighet er at kommunen får bygget billige etableringsboliger som kanskje Grobeboerne kan få førsterett til?
Regjeringen har faktisk tilrettelagt noe for ikke-kommersielle lavinnskuddsboliger. Flere kommuner(Oppegård og Frogn) har fått bygget boliger med kvadratmeterpris på 22-23 000 kroner uten at kommunene har bidradd økonomisk. Med gratis kommunal tomt skulle Nesodden være i stand til å få bygget prisregulerte boliger med kommunal tildeling med totalpris rundt en million. Det vil gjøre inngangsbilletten til boligmarkedet overkommelig for langt flere, selv om det er langt unna hva det offentlige tok seg råd til for 20-30 år siden.
Geir Christensen
Thursday, October 18, 2007
Sosial boligbygging?
Saksinnlegg – Gro Borettslag – Formannskapet 18. oktober
Den viktigste faktoren for å skape sosial nød, familieproblemer og å utvikle fattigdom i Norge er de ekstremt høye boligkostnadene vi har. Det er særs ondskapsfullt at ett land med galopperende rikdomsutvikling er i ferd med å få ett økende sjikt fattige og å skape store problemer for folk som skal etablere seg.
Å utvikle en kommunal politikk for å skaffe billige boliger til ungdom i etableringsfasen og andre som kommer i vanskeligheter er en stor sosialpolitisk utfordring.
Årsakene til de kunstig høye boligprisene er:
- Offentlig støtte til sosial boligbygging er stort sett avviklet. Billig tomt, vann og kloakk som kommunene før ordnet, er i dag svært uvanlig. Husbanken er etter dom i ESA pålagt redusert til å gi tilbud på markedsvilkår, skattefritaket er fjernet m. m.
- Ågervirksomhet er for boliger igjen blitt dominerende. Mens byggingen er blitt billigere har prisene økt ved at tomteiere og spekulanter har fått anledning til å utnytte monopolsituasjonen som tomtemangel i pressområder gir, til å presse prisene kunstig opp. Det er sannsynlig at mesteparten av de ca 1,7 mil som kjøperne i Grobygget har betalt har gått til tomteeier, utviklingsselskap, meglere med mer som en slags ågerskatt. Byggekostnadene er relativt fallende og utgjør antakelig mindre en halvparten av prisen. Gjelsten er en av de som investerer stort i eiendom og som sier offentlig at han forventer seg 40 % avkastning på investeringene sine. Når han raste rundt på fjorden er leketøyet hans bl.a. betalt av ungdom med bokostnader til langt op over ørene.
Å få til en sosial boligpolitikk igjen krever både at ågervirksomheten – monopolspillet som holder boligprisene kunstig høye og stigende – blir begrenset eller stoppet og at det offentlige igjen legger store penger i boligbygging.
Prisregulering – varig – er et nødvendig virkemiddel for å få til dette. Skal du prisregulere en liten del av boligmarkedet forutsetter dette at boligene i utgangspunktet ligger betydelig under markedspris. Det er mulig enten ved at det offentlige bidrar eller ved at utbygger påtvinges avtaler som tvinger ham til å selge deler av boligmassen betydelig under markedspris.
I tilfellet Gro Borettslag manglet denne forutsetningen. Alle leiligheter i Gro ble solgt til markedspris. Den andelen Nesodden kommune forlagte tildelingsrett på og som er prisregulert, gav kjøperne ikke noen økonomiske fordeler kjøpsmessig. Derimot ble det lagt restriksjoner på salg som gjør at leilighetene ikke vil følge prisveksten i markedet. På sikt vil derfor leilighetene i Gro Borettslag bli billige for nye kjøpere. Det vil frembringe kommunal tildelingsrett til billige boliger som kommunen sårt trenger.
Hele fordelen som eventuelle nye kjøpere vil få, betales av nåværende eiere som har fått leilighetene tildelt av kommunen. Poenget med kommunale tildeling av leiligheter må være å hjelpe ungdom som har vansker på det oppblåste monopolmarkedet vi har i dag. Det må bety at de får kjøpe på vilkår som er bedre enn det markedet kan gi. Nå har de fått vilkår som er dramatisk mye dårligere. Konkret betyr dette for Ann Kristen Gullie at hun ikke har økonomiske forutsetninger for å bytte til en leilighet med 1 soverom mer. Hun er enslig forsørger med 2 barn og student. Da eldstedatter er i tenårene ønsker hun at barna skal få hvert sitt soverom. (Eller å få yngstemann ut av mammas soverom). Da prisforskjellene mellom nåværende bolig og det hun må betale for leilighet i samme blokk er blitt så dramatiske at dette ligger utenfor hennes økonomiske muligheter. Rødt forutsetter at det ikke er de med vanskeligheter på boligmarkedet som skal betale kostnadene for at kommunen på sikt skal få tildelingsmuligheter på billigboliger. Å utnytte vanskene til ungdom på boligmarkedet til å flå de ekstra er under kommunens verdighet. Se for øvrig regnestykket som Gro Borettslag har satt opp som etter min vurdering gir et realistisk bilde av situasjonen.
Prisreguleringen og konsekvensen av den var ukjent for kjøperne og ble først oppdaget når bytte av bolig ble aktuelt. Meglerfirmaet har opptråd uetisk og det er grunn til å tro at de er erstatningspliktige for å ikke å ha gitt viktig innformasjon til kjøperne. Det er offentlig reist tvil om salget av kommunalt tildelte leiligheter er gjort på falske premisser. Dette setter kommunens omdømme i fare. Det er derfor viktig for kommunen å få avklart dette spørsmålet. Jeg vil derfor foreslå at kommunen gjør tiltak for å få spørsmålet avklart, om nødvendig juridisk. En rettssak er ikke mellom likeverdige parter. 10 ungdommer – som i utgangspunktet har dårlig økonomi – må føre en kostbar rettssak mot et rikt firma med god tilgang på juridisk hjelp. Skal saken avklares er det behov for at kommunen hjelper den svake parten i saken.
På bakgrunn av denne vurderingen vil jeg fremlegge følgende forslag:
1. At kjøpere som får bolig etter kommunal tildeling får tilstrekkelige opplysninger om vilkårene de kjøper på, er av stor viktighet for kommunens anseelse. Kommunen vil derfor be meglerfirma om en redegjørelse for hvordan de har formidlet opplysningene om kommunes vilkår aktivt til kjøperne. - dersom ikke meglerfirma kan godtgjøre at kjøperne utvetydig er informert om betingelsene, vil kommunen være borettslaget behjelpelig med å få saken rettslig belyst. 2. Formannskapet ber om at det utredes hvordan borettslagsmedlemmene kan sikres vilkår som ikke er dårligere enn det markedet gir. Det er ønskelig med andre løsninger enn fjerning av prisregulering. Dersom fjerning av prisregulering foreslåes, må det samtidig utredes hvordan kommunen kan skaffe tilsvarende antall billige boliger for kommunal tildeling.
Forslaget fkk 2 stemmer i formannskapet (Rødt og KrF)
Saken er anket inn for formannskapet
Den viktigste faktoren for å skape sosial nød, familieproblemer og å utvikle fattigdom i Norge er de ekstremt høye boligkostnadene vi har. Det er særs ondskapsfullt at ett land med galopperende rikdomsutvikling er i ferd med å få ett økende sjikt fattige og å skape store problemer for folk som skal etablere seg.
Å utvikle en kommunal politikk for å skaffe billige boliger til ungdom i etableringsfasen og andre som kommer i vanskeligheter er en stor sosialpolitisk utfordring.
Årsakene til de kunstig høye boligprisene er:
- Offentlig støtte til sosial boligbygging er stort sett avviklet. Billig tomt, vann og kloakk som kommunene før ordnet, er i dag svært uvanlig. Husbanken er etter dom i ESA pålagt redusert til å gi tilbud på markedsvilkår, skattefritaket er fjernet m. m.
- Ågervirksomhet er for boliger igjen blitt dominerende. Mens byggingen er blitt billigere har prisene økt ved at tomteiere og spekulanter har fått anledning til å utnytte monopolsituasjonen som tomtemangel i pressområder gir, til å presse prisene kunstig opp. Det er sannsynlig at mesteparten av de ca 1,7 mil som kjøperne i Grobygget har betalt har gått til tomteeier, utviklingsselskap, meglere med mer som en slags ågerskatt. Byggekostnadene er relativt fallende og utgjør antakelig mindre en halvparten av prisen. Gjelsten er en av de som investerer stort i eiendom og som sier offentlig at han forventer seg 40 % avkastning på investeringene sine. Når han raste rundt på fjorden er leketøyet hans bl.a. betalt av ungdom med bokostnader til langt op over ørene.
Å få til en sosial boligpolitikk igjen krever både at ågervirksomheten – monopolspillet som holder boligprisene kunstig høye og stigende – blir begrenset eller stoppet og at det offentlige igjen legger store penger i boligbygging.
Prisregulering – varig – er et nødvendig virkemiddel for å få til dette. Skal du prisregulere en liten del av boligmarkedet forutsetter dette at boligene i utgangspunktet ligger betydelig under markedspris. Det er mulig enten ved at det offentlige bidrar eller ved at utbygger påtvinges avtaler som tvinger ham til å selge deler av boligmassen betydelig under markedspris.
I tilfellet Gro Borettslag manglet denne forutsetningen. Alle leiligheter i Gro ble solgt til markedspris. Den andelen Nesodden kommune forlagte tildelingsrett på og som er prisregulert, gav kjøperne ikke noen økonomiske fordeler kjøpsmessig. Derimot ble det lagt restriksjoner på salg som gjør at leilighetene ikke vil følge prisveksten i markedet. På sikt vil derfor leilighetene i Gro Borettslag bli billige for nye kjøpere. Det vil frembringe kommunal tildelingsrett til billige boliger som kommunen sårt trenger.
Hele fordelen som eventuelle nye kjøpere vil få, betales av nåværende eiere som har fått leilighetene tildelt av kommunen. Poenget med kommunale tildeling av leiligheter må være å hjelpe ungdom som har vansker på det oppblåste monopolmarkedet vi har i dag. Det må bety at de får kjøpe på vilkår som er bedre enn det markedet kan gi. Nå har de fått vilkår som er dramatisk mye dårligere. Konkret betyr dette for Ann Kristen Gullie at hun ikke har økonomiske forutsetninger for å bytte til en leilighet med 1 soverom mer. Hun er enslig forsørger med 2 barn og student. Da eldstedatter er i tenårene ønsker hun at barna skal få hvert sitt soverom. (Eller å få yngstemann ut av mammas soverom). Da prisforskjellene mellom nåværende bolig og det hun må betale for leilighet i samme blokk er blitt så dramatiske at dette ligger utenfor hennes økonomiske muligheter. Rødt forutsetter at det ikke er de med vanskeligheter på boligmarkedet som skal betale kostnadene for at kommunen på sikt skal få tildelingsmuligheter på billigboliger. Å utnytte vanskene til ungdom på boligmarkedet til å flå de ekstra er under kommunens verdighet. Se for øvrig regnestykket som Gro Borettslag har satt opp som etter min vurdering gir et realistisk bilde av situasjonen.
Prisreguleringen og konsekvensen av den var ukjent for kjøperne og ble først oppdaget når bytte av bolig ble aktuelt. Meglerfirmaet har opptråd uetisk og det er grunn til å tro at de er erstatningspliktige for å ikke å ha gitt viktig innformasjon til kjøperne. Det er offentlig reist tvil om salget av kommunalt tildelte leiligheter er gjort på falske premisser. Dette setter kommunens omdømme i fare. Det er derfor viktig for kommunen å få avklart dette spørsmålet. Jeg vil derfor foreslå at kommunen gjør tiltak for å få spørsmålet avklart, om nødvendig juridisk. En rettssak er ikke mellom likeverdige parter. 10 ungdommer – som i utgangspunktet har dårlig økonomi – må føre en kostbar rettssak mot et rikt firma med god tilgang på juridisk hjelp. Skal saken avklares er det behov for at kommunen hjelper den svake parten i saken.
På bakgrunn av denne vurderingen vil jeg fremlegge følgende forslag:
1. At kjøpere som får bolig etter kommunal tildeling får tilstrekkelige opplysninger om vilkårene de kjøper på, er av stor viktighet for kommunens anseelse. Kommunen vil derfor be meglerfirma om en redegjørelse for hvordan de har formidlet opplysningene om kommunes vilkår aktivt til kjøperne. - dersom ikke meglerfirma kan godtgjøre at kjøperne utvetydig er informert om betingelsene, vil kommunen være borettslaget behjelpelig med å få saken rettslig belyst. 2. Formannskapet ber om at det utredes hvordan borettslagsmedlemmene kan sikres vilkår som ikke er dårligere enn det markedet gir. Det er ønskelig med andre løsninger enn fjerning av prisregulering. Dersom fjerning av prisregulering foreslåes, må det samtidig utredes hvordan kommunen kan skaffe tilsvarende antall billige boliger for kommunal tildeling.
Forslaget fkk 2 stemmer i formannskapet (Rødt og KrF)
Saken er anket inn for formannskapet
Saturday, October 13, 2007
Strandsone i fare
Kommunens arealplan bestemmer hva de forskjellige områdene skal brukes til. Svært mange saker knyttet til strandsonen ble behandlet på kommunestyremøtet i september da forslag til ny arealdelplan ble diskutert før den nå er lagt ut til høring blant innbyggerne. Sin vane tro gikk betongkameratene (AP, H og FrP) inn for regulering til boligbygging over en lav sko. Det gjaldt bl.a. områder ved Solbergskogen, Grøstad skog, Øvre Utsiktsvei på Tangen og Nedre Movei på Oksval. Kommunestyrets flertall sender bl.a. disse områdene på høring regulert til boligformål. De ligger i strandsonen eller nær ved den og skal etter statlige retningslinjer særskilt beskyttes. Det overraskende er ikke at betongkameratene har vansker med å se poenget med å beskytte strandsonen. Det overraskende er at Venstre i alle sakene var enig med dem. I det nye kommunestyret kommer Venstre i vippeposisjon. Det er derfor naturlig å spørre Venstre om hvorfor de ikke vil regulere/beholde ovennevnte områder til friluftsområder, men vil tillate boligbygging der.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Alt er ikke svart!
Regjeringen har fått mye kjeft for at statsbudsjettet ikke inneholder tiltak for å hjelpe de fattigste. Sosialhjelp og uførepensjoner går det dårlig med. Vår rikdom kan ikke brukes på slikt. Mange finner det urimelig å kritisere ett godt statsbudsjett på grunn av disse detaljene. Trygve Hegnar kan fortelle at vi har fått 40 nye milliardærer siste år. Nå har vi 159 av dem. Formuen til Norges 400 rikeste økte med 168 milliarder til 726 milliarder. De har godt håp om å komme opp i 1000 milliarder i løpet av 2008.
Regjeringen vet å ta vare på sine venner?
PS 168 milliarder tilsvarer ca 36 000 kroner pr innbygger i Norge. Det er greit å ha i bakhodet når kommunestyret på Nesodden skal diskutere om vi har råd til å sette opp sosialhjelpssatsene, om gebyrene på helsetjenester må økes, om skoler kan pusses opp, om tilbudet om spesialhjelp til elever kan bedres osv.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Regjeringen vet å ta vare på sine venner?
PS 168 milliarder tilsvarer ca 36 000 kroner pr innbygger i Norge. Det er greit å ha i bakhodet når kommunestyret på Nesodden skal diskutere om vi har råd til å sette opp sosialhjelpssatsene, om gebyrene på helsetjenester må økes, om skoler kan pusses opp, om tilbudet om spesialhjelp til elever kan bedres osv.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Sunday, September 23, 2007
Forsvar hurtigbåttilbudet
Etter mye trøbbel med anbudssystemet gikk et skjørt flertall i fylkestinget inn for å drive båttrafikken i fylkeskommunal regi. Forutsetningene var at de fikk overta Nesodden sine aksjer i Nesoddbåtene vederlagsfritt.
"Betongkammeratene" på Nesodden (H, FrP og AP) kunne ikke akseptere dette og ville isteden tjene penger på Båtselskapet. Nå sitter vi med ett anbud for de neste 15 til 25 årene og aksjer i ett verdiløst rederi.
Når anbudskontrakten ble kjent er hurtigbåttilbudet på kvelden borte og det mangler tilfredsstillende reservebåtopplegg ved is m.m. Lenge før anbudet har trådd i kraft er det altså tydelig at tilbudet til de reisende blir dårligere.
Anbudssystemet innebærer at fortjenesten til selskapet er avhengig av at driften gjøres billigst mulig. Vi kan derfor regne med flere konflikter rundt å få akseptable reisevilkår. Erfaringene fra Frogn med anbud på renhold tyder på trøbbel og sparing på alt.
Avgjørende for at trafikken drives godt at oppdragsgiver – Fylkestinget – tar ansvar. Så langt har vi ikke klart å finne ett eneste rav fra noe organ i Fylkestinget til rutetilbudet. De har bare fått SLs anbudsgrunnlag til høring, strengt konfidensielt - med forbud mot å drøfte det med trafikkantene, og returnert det med ett ok. Det virker som om SL styrer Fylkestinget, ikke motsatt.
I AMTA(22. august) sier fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen (AP) "Jeg kan ikke instruere SL i enkeltruter. Sånn går det ikke an å gjøre det"
Hva skal vi med politikere som ikke kan instruere bedriftene de eier på våre vegne? Er det ikke Akershus Fylkesting som har vedtatt konkurranseutsetting og står ansvarlig for vilkårene?
Båttilbudet, og kvaliteten på det, er av stor betydning for Nesodden. Vi må organisere oss for å sikre god drift. Støtt opp om båtpendleraksjonen.
RV vil på kort sikt:
Foreslå hurtigbåt på kveldrutene til Nesodden og at ytterligere hurtigbåtruter utredes.
Kreve tilfredsstillende reservebåtløsninger
På lang sikt vil vi anbudsordningen til fordel for fylkeskommunal drift.
Ett samarbeid mellom en aktiv båtpendleraksjon og støttespillere i Fylkestinget er en kraft som kan sørge for fortsatt utvikling av båttilbudet.
Rød Valgallianse på Nesodden
Rød Valgallianse i Akershus
"Betongkammeratene" på Nesodden (H, FrP og AP) kunne ikke akseptere dette og ville isteden tjene penger på Båtselskapet. Nå sitter vi med ett anbud for de neste 15 til 25 årene og aksjer i ett verdiløst rederi.
Når anbudskontrakten ble kjent er hurtigbåttilbudet på kvelden borte og det mangler tilfredsstillende reservebåtopplegg ved is m.m. Lenge før anbudet har trådd i kraft er det altså tydelig at tilbudet til de reisende blir dårligere.
Anbudssystemet innebærer at fortjenesten til selskapet er avhengig av at driften gjøres billigst mulig. Vi kan derfor regne med flere konflikter rundt å få akseptable reisevilkår. Erfaringene fra Frogn med anbud på renhold tyder på trøbbel og sparing på alt.
Avgjørende for at trafikken drives godt at oppdragsgiver – Fylkestinget – tar ansvar. Så langt har vi ikke klart å finne ett eneste rav fra noe organ i Fylkestinget til rutetilbudet. De har bare fått SLs anbudsgrunnlag til høring, strengt konfidensielt - med forbud mot å drøfte det med trafikkantene, og returnert det med ett ok. Det virker som om SL styrer Fylkestinget, ikke motsatt.
I AMTA(22. august) sier fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen (AP) "Jeg kan ikke instruere SL i enkeltruter. Sånn går det ikke an å gjøre det"
Hva skal vi med politikere som ikke kan instruere bedriftene de eier på våre vegne? Er det ikke Akershus Fylkesting som har vedtatt konkurranseutsetting og står ansvarlig for vilkårene?
Båttilbudet, og kvaliteten på det, er av stor betydning for Nesodden. Vi må organisere oss for å sikre god drift. Støtt opp om båtpendleraksjonen.
RV vil på kort sikt:
Foreslå hurtigbåt på kveldrutene til Nesodden og at ytterligere hurtigbåtruter utredes.
Kreve tilfredsstillende reservebåtløsninger
På lang sikt vil vi anbudsordningen til fordel for fylkeskommunal drift.
Ett samarbeid mellom en aktiv båtpendleraksjon og støttespillere i Fylkestinget er en kraft som kan sørge for fortsatt utvikling av båttilbudet.
Rød Valgallianse på Nesodden
Rød Valgallianse i Akershus
AP og Høyre med valgbløff om kulturhus
I vår vedtok "betongkameratene" (H, Ap, Frp med V på slep) å selge Varden og å starte utbygging av rådhus/ungdomsskole, bibliotek og kulturhus på Tangen. Det eneste forpliktende i vedtaket er salget av Varden som tvinger fram nytt rådhus som prioritet én. Å vedta en utbygging som det mangler minimum 160 millioner på at kommunen kan betale er oppsiktsvekkende. At de blåser i administrasjonens utredninger som sier at dette ikke kan gjennomføres uten betydelige skadevirkninger for omsorg og opplæring er uansvarlig. At de ikke tar hensyn til kontrollutvalget sin enstemmige (inklusive AP og Høyres medlemmer) advarsel om at vedtak ikke måtte fattes før finansieringen er på plass er tragisk.
Når Amta spør partiene om finansiering, svarer AP og Høyre ikke noe konkret. De vet at de ikke har penger, og ljuger for velgerne. I virkeligheten har de torpedert kulturhusideen ved å kjøre fram prioritering av nytt rådhus. I motsetning til FrP som innrømmer at pengene ikke finnes, later de som om kulturhuset kan bygges.
Luftslott hører hjemme i drømmer – ikke i valgprogrammer. Vi utfordrer AP og Høyre til å:
Legge fram en finansieringspakke som er troverdig og forteller hvor pengene skal hentes. Eller
innrømme at kulturhuset bare er valgbløff.
Nytt rådhus kommer først på dagsorden. Det blir sikkert et fint ordførerkontor. Tenk da på de eldre som ikke får sykehjemsplass og ungdommene som faller utenfor fordi lærerne ikke lenger har tid til å ta seg av dem. Det er de som må betale prisen.
Rød Valgallianse ønsker å være ansvarlige, og vil ha en fullstendig finansieringsplan for dette prosjektet, som ikke skal gå på bekostning av alle de tjenestene kommunen skal yte til sine innbyggere.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Når Amta spør partiene om finansiering, svarer AP og Høyre ikke noe konkret. De vet at de ikke har penger, og ljuger for velgerne. I virkeligheten har de torpedert kulturhusideen ved å kjøre fram prioritering av nytt rådhus. I motsetning til FrP som innrømmer at pengene ikke finnes, later de som om kulturhuset kan bygges.
Luftslott hører hjemme i drømmer – ikke i valgprogrammer. Vi utfordrer AP og Høyre til å:
Legge fram en finansieringspakke som er troverdig og forteller hvor pengene skal hentes. Eller
innrømme at kulturhuset bare er valgbløff.
Nytt rådhus kommer først på dagsorden. Det blir sikkert et fint ordførerkontor. Tenk da på de eldre som ikke får sykehjemsplass og ungdommene som faller utenfor fordi lærerne ikke lenger har tid til å ta seg av dem. Det er de som må betale prisen.
Rød Valgallianse ønsker å være ansvarlige, og vil ha en fullstendig finansieringsplan for dette prosjektet, som ikke skal gå på bekostning av alle de tjenestene kommunen skal yte til sine innbyggere.
Geir Christensen
Rød Valgallianse
Subscribe to:
Comments (Atom)
Posts
